Problemadferd og avvikende adferd hos innekatter
– Grunn til adferden og mulige løsninger

 

 

Begrep:

Problemadferd – En adferd et dyr utviser som eier anser som et problem, selv om dette kan være en normaladferd for dyret selv.
Avvikende adferd – En adferd et dyr har som strider fra dens naturlige og normale adferd. Kan være både en fordel og ulempe for eier, oftest en ulempe for dyret.

 

Det kan være forskjellige grunner til at mennesker velger å holde katter innendørs. Det kan blant annet være at de har en rasekatt de er redd for å miste, eller at omgivelsene rundt der man bor som gjør det uegnet å ha katt ute.

 

Som et alternativ kan man lage løpegårder eller innhegninger ute eller på en altan dersom man bor i leilighet som er gode alternativer til utekattilværelsen. Dette gjør at kattene er trygge uten at de slipper helt ut eller faller ned fra en altan, og man slipper at andre dyr kan komme inn til katten, samtidig som det gir litt mer anledning til å leve som frittlevende katter.

 

Dersom man vet at en katt vil komme til å være alene hjemme store deler av dagen bør man overveie å skaffe seg en katt til, slik at de kan ha selskap i hverandre og leke sammen. Dette fordi at katten har et stort sosialt behov når den først er blitt sosialisert med mennesker, selv om katten er å anse som et semisolitært dyr. Kattunger, gjerne fra samme kull, er lettest å sette sammen. Hvis man setter en kattunge sammen med en voksen katt bruker dette ofte også å fungere, dersom kattene er av motsatte kjønn. Det blir også lettere om kattene kjenner hverandre fra tidligere, er familiemedlemmer eller er parringspartnere. Foruten dette er det en klar fordel å finne katter som har samme personlighet, slik at de harmonerer godt sammen. Man kan imidlertid oppleve slossing i hjem med flere katter, da især ved fôring, i forhold til seksualadferd og dersom en hunnkatt har avkom, men oftest vil innekatter bare holde avstand hvis de ikke tror at de er en gruppe. Man kan hjelpe kattene til å gå overens ved å invitere begge/alle kattene til lek samtidig, da de kan fornemme en følelse av felles innsats og felles belønning. Dersom man ser katter som gjesper eller myser med øynene mot hverandre er dette bindesignaler katten bruker ved vennlighet.

 

Katter, feromoner og pelsstell

 

Kattens duftkjertler:

I ørene, i pannen, på kinnene, i munnvikene,

under haken, mellom tredeputene,

langs flanken, ved haleroten

og mellom halefeste og anus.

 

Katter har duftkjertler plassert flere steder på kroppen,

som ved stimulering vil utskille kattens egne dufter. Dette

bruker de til å avmerke territorium og for å lage en felles

duft sammen med andre katter eller mennesker for å

signalisere at man er en flokk. Det finnes et produkt som

har klart å kjemisk fremstille disse duftene, hvor forskjellige

dufter har forskjellig betydning. For eksempel vil fraksjon 3

brukes til avmerking av trygge områder, mens fraksjon 4

brukes til merking av andre katter, dyr og mennesker som

katten er venn med. Fraksjon 3 er å finne i Feliway, og

fraksjon 4 finnes i Felifriend. Dette fordi de har forskjellig

virkning, og forskjellige bruksområder, og man bør ikke bruke

Felifriend hos katter som allerede er blitt uvenner, da det kan forverre situasjonen.

 

Disse feromonene kan utskilles ved at katten gnir seg mot det den ønsker å markere, men også ved pelsstell. Pelsstell er en viktig adferd for katten, og er et godt bindemiddel mellom katt og menneske, da vår kjæling av katten minner den om kattungetiden, hvor kattemoren vasket og passet de. Man kan si at mennesket blir som en erstatningsmor. Katter vil sådan se på mennesker som andre katter, men ikke så mye at territoriedriften slår inn.Selv om pelsstell er en viktig og normal del av kattens adferd, kan dette bli en avvikende adferd ved for hyppig stell, også kalt hypersoignering. Ofte vil kattene drive hypersoignering for å berolige seg selv, da pelsstellet utskiller endorfiner. For å kunne hjelpe katten bort fra problemet med hypersoignering bør man finne ut hva den utløsende faktoren for adferden er, altså det som stresser eller bekymrer katten, og minske eller fjerne denne faktoren.

 

Innekatter og urinmarkering

Katter blir kjønnsmodne ved 6-8mnd alder, hvor de begynner å søke parringspartner og blir mer territoriale. Siden katter sprayer urin ved territoriemarkering og noen også ved løpetid, er da sterilisering/kastrering en god idé dersom katten ikke skal brukes i avl. Selv om dette vil kunne løse problemet med urinmarkering hos mange, er det ikke en 100% sikker løsning. Kattene bruker urinlukt samt duftkjertler for å markere ting de anser som sitt eget, så ved urenlighet skal man se på dette som et symptom, og finne årsaken for adferden.

 

Katter oppfatter ikke denne duften som noe negativt, da den omgir seg med sin egen lukt for å føle seg trygg, sådan kan fremmede dufter fra for eksempel andre personer eller fremmede ting som har kommet inn i dets territorium være nok til å utløse urinmarkering, nemlig for at katten igjen skal ha en kontroll og føle seg trygg i sitt eget hjem. Katter kan også ofte markere på eiers ting, som dufter godt av eieren, for å lage en felles duft, som for å si «vi to er sammen, vi er en felles gruppe». På grunnlag av dette kan urinmarkering sees på som en problemadferd – det er naturlig for katten å markere sitt territorium. Dette er imidlertid hvis man har utelukket sykdom som grunn for adferden.Det kan finnes utallige grunner til urenslighet, alt fra nye faktorer som har kommet inn i hjemmet (eks. møbler, barn, kjærester, ommøblering) til at katten synes kattesanden ikke er behagelig. Hos innekatter har dette et litt større fokus, da hele dens territorium er innenfor husets fire vegger og eventuelt luftegård, og er derfor vesentlig mindre enn utekatters territorium. På grunn av dette vil innekatter ofte reagere mer negativt på forandringer i hjemmet, med mindre dette er noe den er vant med fra kattungetiden. Det finnes også omtrentlig like mange råd mot urensligheten som grunner for den, men det finnes et par råd som kan både forebygge og behandle problemet;

 

Forebyggelse

  • Dersom det kommer nye mennesker inn i hjemmet bør disse gi katten godbiter, oppmerksomhet og leke med den slik at katten ikke ser på disse personene som en konkurranse om ressursene i hjemmet

  • Unngå ommøblering dersom katten ikke er vant med dette fra den er ung

  • Plasser toalett, matskål og vannskål på forskjellige steder i området

  • Kattesand som ikke klumper skal dette byttes hver eneste dag. Fjern klumper fra kattes hver dag.

  • Sørg for å ha minst to kattebakker, ett med tak og ett uten. Hvis det er mer enn en katt i huset skal det alltid være en kattebakke mer enn det er katter

  • Rengjør kattebakkene med klorin, da dette er en lukt katter ofte ønsker dekke over med egen duft

  • Gi katten et kvalitetsfôr som kan behandle og forebygge urinveisproblemer

 

Hvis uhellet er ute

  • I noen tilfeller reagerer katten på parfyme i kattesanden. Prøv en annen type

  • Bytt eventuelt langsomt til løs kattesand eller en annen variant katten ikke har prøvd

  • Steder hvor katten har vært urenslig må ikke vaskes med klor eller ammoniakk. Bruk alminnelig rengjøringsmiddel uten sterk lukt. Heretter sprayer man området med Feliway

  • Still matskåler på de nylig rengjorte stedene, eller avdekk området med en eller flere gjenstander så katten ikke kan urinere på disse stedene

  • Etter rensing av området kan man gi katten masse godbiter i området for å endre betydningen av stedet for katten


 

Hvis ingen av overstående råd hjelper – kontakt dyrlege for å utelukke sykdom.

 

Kloremarkering og hvessing av klør hos innekatter

Kloremarkering er en normal for katter, men er noe eiere ofte ser på som en problemadferd, især når katten klorer på møbler og andre steder man ikke vil den skal klore. Noen katter bruker kloremarkering på samme måte som andre bruker urinmarkering, da katten har duftkjertler under potene som blir stimulert ved kvessing av klør. Likevel er hovedårsaken til denne kvessingen fysisk sunnhet, ved at katten bruker det til å kunne strekke muskler, samtidig som det vil bidra til å holde klørne spisse og sunne. Katter klorer oftest ved sove- og toalettsteder hvor de ønsker å føle seg hjemme og trygge, og ved sosial uenighet i hjemmet kan man ofte se at kattene kloremarkerer mer enn de vanligvis gjør. Man kan imidlertid se at katter bruker kvessingen for mye, slik at det blir en avvikende adferd, som ofte bunner i usikkerhet. Hos disse er det viktig å finne ut hva det er som gjør katten usikker, og endre eller fjerne dette. Grunnen til at dette problemet er nevnt i forhold til innekatter er som ved urinmarkering; at innekatten har et mindre territorium, og kan være mer var på forandringer i disse områdene.

 

Forebyggelse

  • Katten foretrekker materialer den kan sette fast sine klør i, eks. hamptau. Finn egnede materialer og plasser der hvor du vil katten skal klore

  • Ros katten helt fra den bare ser på det du vil den skal bruke, og oppmuntre for hvert steg katten tar helt til den tar det i bruk

 

Hvis uhellet er ute

  • Dekk til det stedet hvor katten har klort og gjør det uattraktivt ved bruk av f.eks. Get-Off Spray. Spray også med Feliway da katten ikke føler behov for å markere der hvor det er sprayet med Feliway

  • Sett opp et klorestativ foran området og spray dette med Catnip, evt. legg en t-skjorte med din duft hvis katten er trygg på din duft

  • Når katten begynner å bruke klorestativene mer kan du gradvis fjerne tildekningen på det forrige sted

 

 

Innekatter og aktivitet

Fra naturens side vil katter aktivere seg allerede fra 5 ukers alder ved at den begynner å utforske, jakte og leke med sine kullsøsken, og byttedriften innlæres via lek. Allerede ved 14 ukers alder vil ikke-domestiserte katter være ute og jakte på egen hånd, og vil resten av sitt live bruke ca. 15-25% av døgnet til jakt. Dette er instinktivt, og betyr også at man ikke kan frata katten dette ønsket og behovet for jakt. Jaktinstinktet overdøver også sultfølelsen, slik at en katt som har fri tilgang på fôr likevel vil ha det samme behov for aktivering og jakt som en sulten katt.

 

Med denne viten vil man især kunne se behovet for aktivering av innekatter, da de ikke har mulighet til å være utendørs og foreta denne aktiveringen på egen hånd, og det er derfor avgjørende at de blir aktivert av sine eiere for å unngå problemadferd. For lite aktivering vil kunne gi utslag i form av depresjon ved at katten ikke tar særlig initiativ til kontakt, sover mer og kan trekke seg mer unna. Man kan også oppleve at katten utøver mer destruktiv adferd.Når man har innekatt skal man være ekstra bevisst på at katten ikke får utøvd sitt naturlige jaktinstinkt, og at man som eier har et ansvar for å supplere dette med noe. Mange velger å ha to katter, slik at disse kan leke sammen. I tillegg til dette bør man også innrette boplassen slik at det blir spennende for katter å leke, samt gi de gjemme- og sovesteder, gjerne i høyden da katter liker å kunne ha et overblikk. Man kan også montere et fuglebrett utenfor vinduet og dekke vinduet med folie, slik at katten kan se ut men fuglene ikke kan se inn. Her er det imidlertid viktig å huske at katter har fullstendig jaktsekvens, og trenger å fange byttet iblant, så man må her supplere med jaktleking med sine katter, og eventuelt trening i form av klikkertrening eller agility. Katten bør leke eller foreta jaktlek minst 3x15 minutter hver dag. Dette kan delvis suppleres ved å ha to katter. Det man imidlertid kan se her er at kattene løper vilt rundt i huset i et par minutter. Dette er ikke nødvendigvis en avvikende adferd med mindre det skjer veldig hyppig, da dette er et utløp for byttedriften. Det er imidlertid ikke den beste måten for katter å aktiviseres, og denne adferden kan lett forebygges ved aktivisering fra eier samt stimulering av de naturlige behov. Katten bør få både mental og fysisk aktivering, noe den kan få gjennom leketerapi.

 

Ting man kan bruke til aktivering kan være toalettruller, Busterball, vaskeklut, tom plastflaske, klorestativ, papirpose, pappkasse, CrazyCat, CatDancer, klikker, labyrint, pelsmus, baller, spiralmus, agilitybane, balanseplanker, hopping, slalom, fiskestangleketøy, fjær, baller med snor og catnip. Sådan sett er det bare fantasien som setter grenser for hva man kan leke med katten med, men man må være obs på at det ikke er farlig for katten. Man må passe på slik at katten ikke kan sette noe i halsen, eller at en snor kan kvele den når eier ikke er hjemme. Unngå at katten leker med gavebånd, elastik, tegnestifter og planter.

 

Aggresjon ved lek

  • Ofte grobunn i overskuddsenergi, kjedsomhet, stress og smerte og evt. i hus med andre katter

  • Lek i maks 15 minutter av gangen, slik at adrenalinet og overskuddsenergi ikke tar over leken

  • Ha minst to bolker med lek pr. dag

  • Gjør leken så lite truende som mulig, la katten føre an

  • Ved aggresjon mot andre katter, gjør det til en samlek for kattene

  • Fiskestangleketøy er godt for disse kattene, og er spesielt egnet til samlek

  • Hvis katten biter i hender eller føtter bør du hvese og gå fra den. Ha små leker i lommen du kan kaste bort til den for å avlede. Dette problemet kommer ofte av kjedsomhet eller at den har fått fortsatt med dette fra den var liten. Jaktleking kan behandle dette problemet

 

Nervøsitet ved lek

  • Kommer av manglende sosialisering, traumatiske opplevelser, negative erfaringer, stress og kan komme der det er flere katter som deler hjem

  • Lek i maks 5 minutter av gangen, og lek heller oftere. Stopp når det går godt, ikke hold på til katten blir redd

  • Lek med ting som kan avlede katten, og hjelp den til å bygge tillit og selvsikkerhet

  • Tenk over eget kroppsspråk, ikke true katten

  • Lek nede på bakken, og ha rolige bevegelsen

  • Unngå bruk av fiskestangleketøy med store ting på, bruk heller fjær eller et lite stykke sammenrullet papir

 

 

Innekatter og territorium

 

Utelukkende innekatt

Territorium: Et bestemt rom

Hjemmeområde: Hele huset

 

 

Innekatter med luftegård

Territorium: Hele huset

Hjemmeområde: Luftegården

 

 

Katters territorium avhenger av ressursene som finnes i område. Dette kan være mat- og vanntilgang, sikre sovesteder, solingsplasser og utkikksposter. For fertile hannkatter gjelder det også hvor mange hunnkatter som finnes i område. Katter kan endre sitt territorium etter behag, i forhold til faktorer som temperatur, lys og andre ting.

 

Flokklevende katter kan dele territorium, men vanligvis ikke på samme tidspunkt. Dette gjør at hos innekatter vil hjemmeområde og aktivitetsområde falle sammen, men hvis de er en flokk som aksepterer hverandre kan de ha hvert sitt hjemmeområde i form av eksempelvis en stol, hylle, vinduskarm eller annet. På grunn av dette bør man aldri ha flere katter en det finnes rom på levestedet. Man kan imidlertid se at katter som anser serg som en gruppe kan co-eksistere og dele mer på territorium.

 

Rasekatter er ofte selektert ut fra deres evne til å ha mindre territorier, og kan sådan ofte egne seg bedre til innekatter, men det er viktig å huske at adferd er forskjellig hos de forskjellige raser, og også innenfor individer i den gitte rase.

Innekatter kan fort bli mettet av de samme omgivelsene rundt seg hver dag, da det sjelden skjer noe nytt i dens territorium og hjemmeområde. Man kan da med fordel venne kattene til, fra de er unge, at ting flyttes rundt på. Det kan være så enkelt som at en stol flyttes til et annet sted eller at en bok legges der den normalt ikke bruker ligge.

 

Det er også viktig å huske at de problemer som er nevnt her ikke absolutt har bare én årsak, da det også kan ligge blant annet fysiologiske og sykdomsmessige forhold til grunn adferd.

 

 

Prosjektoppgave skrevet av dyrepleierstudent Ann Kristin Grønning
Hansenberg skole, uddannelsen for veterinærsygeplejerske 2012

 

© 2016 av Ann Kristin Grønning/Steinkjer Dyreklinikk AS. Lagd med Wix.com

  • w-facebook

Lik oss på Facebook

Behandlinger

  • Poliklinisk behandling

  • Indremedisinske utredninger

  • Kirurgi, bløt- og beinvev (ortopedi)

  • Digital røntgen

  • Ultralyd

  • Manuell overvåking ved anestesi

  • Avansert overvåkingsutstyr

  • Akupunktur

  • Rehabilitering

  • Hjerteutredning inkl. EKG

  • Laboratorium

  • Ernæringsrådgivning

  • Tannbehandling

  • Vaksinering

  • ID-merking

  • Hospitalisering

  • Kastrering/sterilisering

  • Foredragsvirksomhet

  • Salg av fôr og pleiemidler

Åpningstider

ADRESSE

8:30 - 19:00

Mandag og torsdag

 

08:30 - 16:00

Tirsdag, onsdag og fredag

 

Strandvegen 22A
7713 Steinkjer

 

E-post: post@dyreklinikken.no
Tel:  74 16 32 77